Dette er ikke lenger en ny låt. Den har ikke vært det på mange år.

Selv har jeg ikke hørt den på mange måneder. Kanskje ikke siden i fjor på denne tiden. Likevel. Eller kanskje akkurat derfor, kom den i dag. I nettopp denne intense live-versjonen, kom den, og krevde å bli gjenfunnet.

Så jeg har funnet den frem.

Og ikke overraskende. Funny Time Of Year med Beth Gibbons & Rustin Man er akkurat like vond. Og vakker. Som jeg minnes den.