Dagens låt handler om at det finnes en grense for kjærlighet.

Imidlertid finnes det jo grenser for andre følelser også. Som feks sinne, frustrasjon og skuffelse. Og jeg har åpenbart nådd min. Når jeg lar slikt gå utover relativt uskyldige tredjeparter, ref gårdagens post.

Den ble beklageligvis langt krassere, og navnenevnende, enn strengt tatt nødvendig. Og det beklager jeg herved.

Trolig er det en fattigslig bot å love bedre omtale ved en senere anledning. Men det vil altså gjøres, ettersom den plata fortjener flere gode ord, enn jeg fant å gi den.

Men nok om det. Og over til dagens låt og video. Som er James Blakes uanstendig gode cover av Feists «Limit To Your Love».