Da var ferien, som ikke har vært ferie, øyeblikk, umiskjennelig over.

Jeg er vel tilbake i min egen forbausende ryddige og nyvaskede stue. Som slett ikke så slik ut at da jeg tidligere i uken forlot den. Ei heller tidligere i dag. Men det er slike hverdagslige nødvendigheter man finner overskuddet til, når man kan skilte med noen dager oppsamlet ro. Det. Og selvsagt, det faktum, at det er langt hyggeligere å møte Hverdagen igjen på en et penere sted enn der man tok farvel med den sist.

Dermed er dagens låt; The Escape Artist av Revere, nødvendigivs også pen. En tanke høytidelig. Og selvsagt, alldeles til å glemme hverdagen av.