Trolig min første, og siste, mgp-relaterte bloggpost.

Men den var bare ikke til å komme forbi. Iom dagens offentliggjøring av mgp-verter, der det beste uten tvil er at nå vil langt flere få øynene opp for hvilken flott artist Haddy N’jie er.

For egen del er jeg ikke sikker på når jeg oppdaget det, men det var i hvert fall før jeg så henne live utenfor Herr Nilsen på en Musikkens dag for et par år siden. Den ene konserten jeg virkelig hadde prioritert å få med meg den dagen. Og det var vel verdt prioriteringen. Særlig ettersom jeg faktisk husker konserten bedre, enn jeg husker eksakt hvilket år det var.

Låten under her, er for øvrig fra det sterke albumet med samme navn, som kom i 2007.  Og er valgt fordi det er den jeg har nærest forhold til, ettersom det er med skam å melde at jeg bare har hørt den nye vel så gode plata i bakgrunnen på jobb, sånn egentlig uten å høre mer enn at den er etter høye forventinger bra.