Mens jeg samler krefter etter sist ukes sykehusopphold (som for øvrig vil bli behørig omtalt i nærmeste fremtid – som i, hva er det med det offentlige og informasjon bl.a .. men altså det kommer mer.. ) vil jeg bare dele denne låten jeg kom over i kveld. Den var en slik umiddelbar in-love låt. Som det jo måtte være når bandet heter Loverman. Eller kanskje jeg bare forveksler denne in-love-følelsen med den gode følelsen av å finne akkurat den låta som speiler dagens lynne. For det gjør den virkelig. Like virkelig som jeg falt for linjen: when god is gone, i am whats left …
Aslaugok
Frilansjournalist. Mest akkurat nå (2020) Musikkmagasinet Klassekampen. Men leverer også jevnlig til bladet Folkemusikk, Blikk og Oslo Business Memo (div. fagblader. Utdanning: Hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo, samt Avislinja ved Gimlekollen Mediehøgskole Har siden 2013 også jobbet for og /eller levert til blant annet: Ballade.no, Fritanke.no Journalisten.no Budstikka.no, Fædrelandsvennen, Fritanke.no, Fagbladet Sykepleien, Dnb Eiendomsavisen, Spirit (nedlagt) GAFFA (nedlagt på print) nettredaktør Abbvie Tidligere: Webkommunikator i Tidsskrift for Den norske legeforening, styremedlem, fagredaktør og kommunikasjonsansvarlig Masterbloggen, medieovervåker oa. hos Infopaq/Cision/Observer. Har også en fortid i musikkavisen Puls.
AnaMe - Aslaug Olettes musikalske dagbok - 
Legg igjen en kommentar