Mens jeg samler krefter etter sist ukes sykehusopphold (som for øvrig vil bli behørig omtalt i nærmeste fremtid – som i, hva er det med det offentlige og informasjon bl.a .. men altså det kommer mer.. ) vil jeg bare dele denne låten jeg kom over i kveld. Den var en slik umiddelbar in-love låt. Som det jo måtte være når bandet heter Loverman.  Eller kanskje jeg bare forveksler  denne in-love-følelsen med den gode følelsen av å finne akkurat den låta som speiler dagens lynne. For det gjør den virkelig. Like virkelig som jeg falt for linjen: when god is gone, i am whats left …