Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

sensuell

Lyden av nytelse

FKA Twigs har reist ut i ørkenen med space R’n’B duoen Inc. Det har det ikke overraskende blitt pene saker av.

Visuelt er videoen en nytelse.

Musikken er et kjærtegn. En kjærlighetshistorie. Alt annet enn ett tilfeldig erotisk møte, og kanskje også akkurat det. Men det var ment å skje. Bevegelsen. Den lette tonen av berøring. Dansen hvor man alltid er for nær, og ikke nær nok.

Gjentakelsen. Frykten. Elskoven. Og forklaringen. Som faller i sensuelle staver av nektelsene om noe mer, som allerede er gitt.

I never gonna be the one/I never gonna be your saviour/I never gonna be the one to fall in love.

Så sobert. Så vakkert. Så vondt.

Nattlyd: Blaue Blume – On New Years Eve

Noen ganger mister man pusten. Helt.

Man glemmer at det er langt forbi en hver leggetid. For det gjør så evig godt å høre akkurat denne låten. Igjen.

Falsett har knapt vært gjort mer sensuelt enn det danske Blaue Blume gjør på «On New Years Eve». Men hva annet er å forvente når bandnavnet symboliserer begjær, kjærlighet og søken mot det uendelige.

Elsk.

Åpen for romantikk

Jeg tror jeg elsker stemmen til Mike Milosh. På tross av – eller nettopp fordi – jeg hele til nå trodde han var en hun. Av typen Sade.

Lik sin forgjenger «The Fall» er Ryhes siste singel; «Open» en vemodig, myk og sensuell saksofon-ladet affære. Som videoen er det, i sin distanserte romantikk.

Og akkurat nå vil jeg om det skulle gå aldri så galt, også ha en papirdrage.

Den kanadisk/danske duoen slipper debutalbumet «Woman» om en knapp måneds tid. Glede seg!

PS. Er det paret fra forrige video man ser i hytten?

Bare en gang til, kjære.

Den er sensuell The Fall av Rhye. Både i lyd og bilde. Men aller mest er den vemodig.

Det er kanskje heller ingen motsetning der, når man skakker på hodet, og med soul ber ham bli, bare litt. Til. For om ikke annet funkens skyld.

Dessuten. Det øyblikket saxen svaier ryggen.

Etter – festen

Festen er over, og det er helg igjen.

Det jeg trenger da er myk og varm elektronika. Gjerne en sensuell synth-pop sak, med noen flørtende musikalske avstikkere til mer tropiske strøk.

Feks akkurat slik det San Fransisco baserte psych-elektro bandet Lemonade gjør i Neptune. Her med dampende fersk video også.

(via SKoA)

Lørdag: Retrovisor

Den åpner pent og bossa nova-tekkelig, denne låten. For å – via den sløyt rockede landeveien – ende på en hetere psykidelisk sydlandsk nattklubb.

Men «Retrovisoer» er også smukt sensuell, hele den lekre, lengtende låten til ende.

Den er ellers første singel fra brasilianske Céus nyslupne album; Caravana Sereia Bloom. Som i grunn kan oppsummeres i liknende ordelag, om enn nødvendigvis ikke i samme rekkefølge. Med en tilføyelse om klassiske latino-ballader, og nu-jazz svingninger.

Uansett. Om det er snakk om låt eller album. Dette er: En sann latino-fornøyelse for øret.

10 sensuelle år

The Kills feirer sitt 10 års jubileum med et stykke stilfull sort/hvitt enkelhet. Regien har Samantha Morton.

Låten er hjertesmertende «The Last Goodbye» hentet fra fjorårets fine «Blood Preassure» og/eller den kommende EPen ved samme navn. Sistnevnte vil også inneholde coverlåter fra henholdsvis Marilyn Monroe, the Velvet Underground and Patsy Cline. Sansynligvis alle like vidunderlig sensuelle som The Kills originalt er.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑