Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

post-pønk

Ikke la jævlene ta deg

Savages. Rockefeller februar 2014.
Savages. Rockefeller februar 2014.

Det er et enkelt og tydelig budskap i Savages siste singel. Don’t let the fuckers get you down.

Jenny Beth gjentar og gjentar det. Til det er et desperat mantra. En påminnelse. Om at de jævlene ikke skal ta fra deg sangen. Ikke igjen.

Hun sier ikke det siste. Men du hører det likevel. I post-pønken som vokser, skjelver i styrke og slår om seg. Hun vet hva hun snakker om. Du vet det. Jeg gjør det.

Det er derfor de 10 musikkminuttene Fuckers varer er ennå sterkere. Ennå vondere. Ennå viktigere.

Sjekk gjerne også min anmeldelse i GAFFA av konserten på Parkteateret i februar. Fuckers avsluttet den.

Nå som vi har dekonstruert alt…

Nå som vi har dekonstruert alt, kanskje vi skulle tenke på å sette alt sammen igjen

Så tar bassen tak. Og vrir poesien vakkert i hardere post-pønk-takt.

Det er så smertelig enkelt, og så vidunderlig vanskelig det Savages gjør på denne første flotte videoen hentet fra albumet «Silence Yourself».

Jeg tror det kalles viktig.

«Shut Up!»

Vær stille. Lytt. Til deg selv. Og den sinte unge tonen.

Livet på veien

For en tid tilbake fikk jeg dame-episoden av The Vice-serien On The Road. Nå er de alt klare med mer om roadie-livet. Første episode vistes forrige uke, og episode to av sesong to kommer senere denne. Jeg så den imidlertid nett nå. Og jeg liker.

Denne gangen var det den eldste roadien som ble besøkt. Han kunne på ingen måte sies være umerket etter 53 år i virket. Ordet klisje blir for stort, karikatur for lite der den rynkede forbausende spinkle karen mangler en tann eller fler. Likevel, det er ikke så værst tv. Med et passende skjeggete lydspor.

For øvrig er det ny progrmaleder; Tim Harrington fra post-pønkerne Les Savy Fav. En god grunn til å ta frem dem igjen, som jeg da også gjør nedenfor.

Men først følger flere stillbilder fra serien. Som sin små-pene produksjon til tross, bygger både på, under og ved siden av de heller lurvete rockemytene.




Blogg på WordPress.com.

opp ↑