Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

Enga

Razika. Enga. Øyafestivalen

image

For et par år siden så jeg Razika på lille Klubben. Nå står de på hovedscenen. Det kler dem bedre.

Deres utadvendte  bergenske ska-pop simpethen gjør seg med himmelen som tak, om enn den er aldri så grå. Man blir musikkglad uansett.

Vokalist Marie forteller selv at de har vært her siden 16åringer, men aldri trodd de skulle stå på Enga. Kanskje like lite som han de synger «Aldri blir du min». Men det er som i låten de følger opp med fra den nye skiva: «Oss to for alltid».

Selv intendert humor er riktig.

Og Razika er aller mest alldeles musikalsk morsomt. Men det hadde for konsertens del nesten vært gøyere om de ikke hadde gjemt bort «Vondt i hjertet» så det tok et par refreng før folk var oppmerksomme nok til å få allsangen med.

Men de er kanskje lei den. For neste beskjed var om at de sunget mye om gutter, så det var på tide å synge litt om Jenter. (!)

Deretter fikk tromisen fengende fortalt at det er «Deg eg vil ha», før vokalisten tok over igjen på «Vet ikkje».

Jeg vet imidlertid at det er slik ska man vil ha. Og når de avslutter med å synge at de alltid kommer tilbake i «Oslo», tross alt osv, så er det bare å svare: Velkommen igjen!

PS. Bildet er tatt fra presseteltet ved konsertstart.

Tønes. Enga. Øyafestivalen

image

Nettopp spilte man «Yatzy» med Tønes på Enga. Og allerede sier han: «Eg går å legger meg».

Så skynder han seg å spille to trivelige låter til.

Jeg angrer ennå mer på at jeg kom for sent til å høre mer av denne hverdagens visekunstner. Og  ordsmeden.

Han avslutter med å lære oss hvordan man koker, og at man slett ikke gjør det likt.

Det å få noe så enkelt til å kjennes så viktig er mer enn svingende kokekunst.

Det er som damen ved siden av våger seg på å si halvhøyt: Me likar deg Tønes.

Og ps. Skryt til Erlend Aasland på bl.a banjo.

Local Natives. Enga. Øyafestivalen

image

Local Natives åpnet med You & I, som også er åpningssporet på dere siste plate.

Det var hva man kan kalle en fin inngang på oppholdsværet som brått har innfunnet seg på festivalområdet.

Nå er de fem låter ut i konserten. Været letter, og bandet følger nesten med. I hvert fall viser de seg å være hva alle mine forhåndslyttinger skulle tilsi: Et av disse Øya-signaturbandene.

Som både vet å gjøre sine egne fengende indie-pop-saker. Eller også hva de gjør nettopp nå; covrer Talking Heads til en mengde nikkende publikumshoder.

Dette er kanskje ikke uforglemmelig storveis. Men det er likefullt skikkelig trivelig, på en skal i overkant av firer. 

Laura Mvula. Enga. Øyafestivalen

image

Årets Øyafestival begynner som den skal. Dagens andre artist ut på hovedscenen, Laura Mvula står i soul-stil med det strålende været.

Hun har dratt hjerte/smerte, forsmådd kjærlighet og fått det til å høres ut som noe å bli glad av.

Akkurat nå drar hun noen linjer fra Bob Marley – og får eghr i været og vi stemmer i «Lets get togheter and feel alright». Og la det bli mottoet for de neste fire dager.

Mens jeg skriver har hun også blitt intim før det er er over i funk.

Hun viser med det at følelser også er dem man vender dansbart utover. Noe man kanskje visste; men trengte å få slik nydelig formidlet på ny.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑