Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

aaron

Tiden leger noen sår

AaRON – Rise.

Det er de viktigste ordene i denne posten. Resten av den går med til å fortelle meg selv, at selv om jeg fortsatt må danse mer, er det den jeg var, som kjenner seg igjen.

sliten regnfrakk.

Strengt tatt har jeg blogget denne utmerkede franske duoen tidligere. Men det er en stund siden nå. Så jeg lar det gå.

Særlig ettersom jeg selv ikke har hørt akkurat denne sangen før her i kveld. Eller selvfølgelig. Jeg har hørt originalen. Og uttalige coverversjoner, og andre oversatte utgaver. Noen bedre enn andre…

Og det er selvsagt en liten mulighet for at jeg nu lar meg forføre av den slepne franske aksenten. Men jeg vil likevel våge påstå at det ikke er mange som har utført den med mer rå sensualitet enn dette.

tomt men fullt.

Tomt hode. Fortsatt fullt, men nedpakket, hjem.

Så på tide å roe ned. Og få tilbake litt skjønnhet i alt rotet.

uordinært.

Vel, nå skulle jeg egentlig skrevet om en helt ordinær dag. Og lagt ved en like ordninær musikalsk illustrasjon. Men. Nå sitter jeg brått her og smiler. Kanskje ikke så ekstraordinært i seg selv, ettersom jeg har hørt rykter om at jeg kan smile både i tide og utide. Men dog.

Dette, øyeblikket som nettopp var altså, var definitivt noe det var verdt å smile av. Og verdt å ikke egentlig skrive om her, nå. Men smile kan jeg. Også her.

Som betyr at dagens musikalske bloggbidrag blir av den gode gledelige favorittlåtsorten. Ganske enkelt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑