20200326_154732-01

Hold my hand
I am afraid
Please pray for me
When I am away
Comfort the girl
Help her understand

Dette er de første linjene i Normal Song. Den første Perfume Genius-låta jeg hørte. Senere har han gitt ut enda større sanger.

Men det er denne som har kommet til meg i det siste. Det er selvsagt tittelen. Og ordene.

Før jeg skrev dette holdt jeg regnskap over alle tingene jeg er redd nå. (Det er det meste, ofte i motsetningspar.) Deretter alt jeg savner. (Det er veldig mye, men høyt oppe på står motsatsen i overgangene mellom konsertfellesskapet og det å forsvinne i mengden.)

Så kom altså denne sangen for mitt indre øre.

Da jeg satte den på høyt, ut i rommet. Da gråt jeg. Jeg fant, og jeg var funnet. Ikke i bønn, men i troen på musikkens muligheter. En tåkelur i ukjent farvann.

Jeg kunne ha forsøkt meg på å lage en liste med normaliteten som tema. Jeg endte med å ta nevnte sang som utgangspunkt. Og satte heller sammen sanger fra de siste seks månedene (inkludert et par jeg bare oppdaget i tidsrommet). Fra ulike sjanger, men alle med kvaliteter av den typen som viser følelsene farbare veier i hjernetåken.

For om jeg ikke visste det før, av alle såkalte uviktige ting i livet, er musikk viktigst.