I går ble jeg utfordret i den nye listefarsotten med 10 viktige album som går på Facebook nå. Jeg gjorde det fort, enkelt, og sannsynligvis helt galt. Og riktig i form av at det var de 10 platene jeg først kom som hadde betydd noe, rent personlig. Alle mest en gang for lenge siden, om enn Nick Caves Boatman’s Call, som toppet listen. Den står jeg på alle måter inne for.

Men jeg følte litt på at jeg nesten jukset litt. For den var jo ikke fra de årene musikksmak formes. Den viste bare album som jeg hadde fysisk nok til at de huskes som betydningsfulle.

Derfor har jeg brukt en drøy time nå, på å sette sammen de 50 låtene jeg klarer hente ut fra hukommelsen som viktige fra tiden frem til jeg var ferdig på ungdomskolen. Det er så vidt jeg vet de formative årene. Det er helt sikkert bedre låter som skulle vært med, og ennå sikrere, låter jeg burde skamme meg over å trekke frem. Men de var der da. Som akkurat det jeg trengte, ville og ønsket å sette på, igjen og igjen.

Noen av dem førte til at kassetter ble spilt ihjel. Noen gir fortsatt finere minner enn kvaliteten jeg ikke hører. Men kanskje morsomt er det likevel å se at det ikke er noen egentlig ensretting.

Så mest til egen forlystelse, og mulig nostalgisk glede for noen flere. Her er de 50 låtene Spotify har tilgjengelig av hva jeg mente var det viktigste å høre på den gang da. Kun en låt per artist, og i helt tilfeldig rekkefølge.