Future Island. Bare smak på navnet. Fremtids øyer. I seg et musikalsk hint. Et snev av vår, og sommeren som skal komme. Bare føtter mot svale berg. Kjolen som ikke når knærne. Flørten som varte så lenge den rakk.

Bandets fjerde album; Singels er akkurat så bølgeskvulpende. Ledsaget av denne disko-brisen som tilsynelatende feier skjørteløftende inn over alt som enklest kalles indie.

Det er finurlig popvemod og danselengsler. Nedtonede feider, og finstemte følelser.

Albumet er mer velklingende. Mer tilgjengelig. Mer tilbørlig til å falle for fristelsen til å forføre. Enn deres forrige.

Men i blant, når utførelsen er kunstferdig nok, er det å la seg bli forført, det man likevel skal. Kan. Bør. Må…

Videoen til A Dream Of You And Me holder for øvrig på sjarmerende sjøreferanser. (Det var ikke en gang intendert da jeg visste jeg måtte dele dem)