Tirsdag overvar jeg endelig en konsert igjen. Visstnok, og uintendert, med en kar jeg sett live tidligere. Den gang åpenbart forglemmelig. Denne gangen derimot, glemmes ikke.

Det lovet godt allerede da I’m Kingfisher entret scenen. Mann og gitar gjorde på utmerket vis publikum gode og varme til kveldens hovedatraksjon; Ed Harcourt, kom på en knapp time senere. Også han uten medbrakt band. I stedet trakterte han alle instrumenter selv, og det fungerte alledeles strålende.

Og, som en hver over gjennomsnittelig god konsert, hadde også denne noen av disse store øyeblikkene, som gjør alle mindre feilskjær betydningsløse. For min del kom det største av dem, under låta Heart of a Wolf. Der kombinasjonen av en inderlig sterk tekst og et fornøyelig ulende publikum ennå er til å smile av.

Dagens video er imidlertid studiversjonen, av nevnte låt, ettersom ingen av live-filmene som ligger tilgjengelig kan måle seg med tirsdagens opplevelse. Og da kan man jo like gjerne nyte originalen, som for øvrig er tilbake på høy rotasjon på kontoret her.