For ganske nøyaktig 4 dager siden havnet det en forespørsel om anmelderi i innboksen min. Og slikt skjer ikke oftere enn at jeg syntes det var ganske så hyggelig. Men ikke mer enn at jeg ikke åpnet den skikkelig før i dag.

Her følger hvorfor:

Denne e-posten var åpenbart en masseutsendelse, der jeg var referert som dere. Ikke nødvendigvis galt det. Men jeg hadde selvsagt følt meg ennå heldigere som mottaker med et: Du. Den var vennlig nok til å ha lenker til såvel spotify, som itunes og wimp. Men øvrig bandinfo var totalt fraværende. Adressen ga et hint om hjemmeside. Men der var det bare bannerannonse for å kjøpe albumet. Flere kreative facebook-søk måtte til før jeg omsider fant en gruppe(!) med mer info.

Men akk. Da var jeg allerede lei. Og hadde brukt en mengde tid jeg kunne ha brukt til å skrive, til helt unødvendige søk.

Kanskje jeg er borskjemt med presseskriv ol når jeg anmelder. Men jeg liker det. Liker å få litt info, ikke bare om hvem som spiller. Men også kanskje mulighet til å høre tidligere utgivelser, dersom slike finnes. Og høre meg opp, om jeg ikke kjenner dem fra tidligere. Og så vil jeg vite hva jeg skal bruke tid til å lytte på. Særlig om formålet er at jeg skal skrive her. På bloggen.

Dermed. Og dessverre for Bellman. Som har levert en bra skive. (Jeg har faktisk hørt den i nesten hele dag. Særlig den fine drømme-pop-låta When I’m Awake.) Ble dette i stedet for en god anmeldelse. Et hjertesukk… Om å gi bloggere litt mer når det bes om mer enn omtale av musikken.

Ganske enkelt; kjære musiker(e) /promtører. Legg ved info. Være direkte. Ha oppegående hjemmesider. Søkbare facebooksider. Og ideelt sett; helst en ny video.