I kveld er det nok en gang en konsert som avholdes uten min tilstedeværelse. Det skjer jo egentlig nokså ofte her i byen, tatt i betraktning at det trolig er konserter av et eller annet slag her nesten hver dag. Men i blant er det jo litt tristere at jeg er her og ikke der. Selv om jeg nok ikke ser bort fra at også å være der i dag kunne bli en nokså sørgmodig opplevelse, all den tid det er Tindersticks nydelige musikalske tristesse det er snakk om.

På den annen side. Denne deres siste singel kan bære bud om at de som faktisk er på Rockefeller i kveld, kanskje også skal få rocket seg litt. I tillegg til å tørke tårer, selvsagt.