Vel, nå skulle jeg egentlig skrevet om en helt ordinær dag. Og lagt ved en like ordninær musikalsk illustrasjon. Men. Nå sitter jeg brått her og smiler. Kanskje ikke så ekstraordinært i seg selv, ettersom jeg har hørt rykter om at jeg kan smile både i tide og utide. Men dog.

Dette, øyeblikket som nettopp var altså, var definitivt noe det var verdt å smile av. Og verdt å ikke egentlig skrive om her, nå. Men smile kan jeg. Også her.

Som betyr at dagens musikalske bloggbidrag blir av den gode gledelige favorittlåtsorten. Ganske enkelt.