Jeg har hørt for lite på Martin Hagfors. Men etter 10 minutter på Sjøsiden her, er det sikkert at det skal bli mer.

I tonearter et sted mellom jazz, folk og country-rock gjøres alvorlige tema som feks jakten-på-vestlig-lykke-båtene vennlige og viktige. Ikke mindre interessant blir det heller etterhvert som tempo dras opp, og så vel blåsere som tangenter trer tydeligere frem. Og da har jeg ennå ikke nevnt stemmen.

Så ikke skjønner jeg hvorfor det tynnes i de allerede for få publikumsrekkene…