Dette er låten Oh Amadou der de har fått med seg Bertrand Cantat, tidligere vokalist i verdens kanskje beste franske rockeband; Noir Désir.
Han er for øvrig et av disse eksemplene på at talent og slett oppførsel ikke nødvendigvis er en motsetning. Kanskje er det til og med feil av meg, å fortsette trekke frem både hans tidligere band, og nåværende karrieres fortreffelige musikalske øyeblikk. Men all den tid han har sonet, kan musikken få tale alldeles flott for seg.
Og den fabelaktige maliske duoen Amadou & Mariam er det ingen verdens ting å utsette på. Snarere tvert i mot.
Det finnes mange ting jeg liker her i verden. Fisking er også en av dem.
Rett nok gjør jeg det helst fra båt sommerstid. Men jeg kan om ikke annet nyte å se elvefiske på film. Som feks i denne fine saken her fra Active Child – Hanging On.
Opprinnelig publisert hos Spirit 20.01.11. Deles slik siden den også er søndagsvennlig.
Januar er en hard og kald måned. Jeg har derfor laget en spilleliste som er mykere i kantene.
Disse 27 låtene har det til felles at de i en eller annen form nærmer seg soul. Noen mer enn andre, riktig nok. Men alle har toner av varme skygger og lengsler mot både den tid som var, og den vår som skal komme. Og samlet gjør de januarkveldene litt mildere, og et anstrøk mykere.
Listen Myke Momenter er laget i Spotify, så dersomom du bruker Wimp, eller annen avspillingstjeneste, er låtene som følger:
1. Michael Kiwanuka – I’m Getting Ready
2. Céu – Grains de Beauté
3. Christian Kjellvander – Homeward Rolling Soilder
4. Other Lives – Dust Bowl III
5. Nitin Sawhney feat Ashwin Srinivasen – Daydream
6. Sophie Zelmani – I Love You
7. The Avette Brothers – I and Love and You
8. Ali Hassan Kuban & Salwa Abou Greisha – Gammal
9. Camille – She Was
10. Amos Lee – Hello Again
11. Fatoumata Diawara – Mousso
12. Charlie Winston – Calling Me
13. Heligoland – Kiss Kiss Bang Bang
14. Girls – Love Like A River
15. Elbow – lippy kids
16. The Walkmen – While I Shovel The Snow
17. Lianne La Havas – Lost & Found
18. Perfume Genius – No Problem
19. Dangermouse & Sparklehorse feat. Jason Lyte – Everytime I’m With You
20. Low – $20
21. Pink Mountaintops – And I Thank You
22. Yann Tiersen – Fuck Me
23. Cascadeur – Walker
24. Marlango – My Love
25. The Handsome Familiy – Beautiful William
26. Isobel Campbell & Mark Langan – Black Mountain
27. Mick Harvey – How Would I Leave You
AnaMe-bonusvideoen her er Cascadeur – Walker. Et vidunderlig sårt stykke drømme-pop; betimelig sluppet i januar i fjor.
Eller egentlig er knappheten noe av det som gjør dem så vondt vakre. Det er bare det at jeg ønsker meg så meget mer.
Dette er andre låt jeg hører, og første video sluppet fra hans etterlengtede, kommende album Put You Back N 2 It. Allerede avmerket som et av årets kanskje aller beste.
Vil du lese mer om bakgrunnen for videoen til “Hood”, kan du feks gjøre det hos Pitchfork. Men uansett, unn deg to smertelig skjønne musikalske minutter, det være seg her eller der.
Etter siste par dagers sensuelle delinger, er det på sin plass med noe ganske annet.
Her er derfor et par av italias store sønner Caparezza og Alboroise, i fint uhøytidelig hip-hop-lag. Sistnevevnte er for øvrig noe av det mest spennende som skjedd reggae de siste årene.
Låten “Legalize the premier” er hentet fra Caparezzas album fra i høst; Il sogno eretico, som også har sine andre høreverdige øyeblikk.
I kveld kom jeg altså omsider over inuitten Tanya Tagaq.
Hun legger sin nytolkning av tradisjonell strupesang i det musikalske skjæringspunktet mellom jazz og hip-hop. Resultatet er noe av det råeste jeg har hørt på lenge. Med trykk på all varianter av råskap, også den sensuelle.
The Kills feirer sitt 10 års jubileum med et stykke stilfull sort/hvitt enkelhet. Regien har Samantha Morton.
Låten er hjertesmertende “The Last Goodbye” hentet fra fjorårets fine “Blood Preassure” og/eller den kommende EPen ved samme navn. Sistnevnte vil også inneholde coverlåter fra henholdsvis Marilyn Monroe, the Velvet Underground and Patsy Cline. Sansynligvis alle like vidunderlig sensuelle som The Kills originalt er.
Når jeg kanskje hverken fikk roser i virkeligheten i dag. Får dette være det nærmeste jeg kommer.
Eller rettere. Det er jo egentlig undergrunnsprodusenten A.Chal som står for det hele. I form av forførende tunge, bassdrevne og ikke minst; über-sexy overskridelse av så vel dubstep som hiphop i “Roses on Your Silhouette”.
Jeg skulle egentlig skrevet en skikkelig post nå. I betydningen meningsbærende med tanke på siste dagers hendelser.
Men så kom jeg over denne oppløftende saken fra Caged Animals. Låten i seg er på sett og vis et passende apropos likevel. Ettersom det jo hender at fine ting også kommer til meg.
Videoen til “All The Beautiful Things In The World” kan derimot ikke settes i noen umiddelbar personlig kontekst. Men all sin nakenhet til tross, er den likevel mest gledelig uskyldig. Med likelig fordelt trykk på glede, som tilnærmet gammeldags uskyld.
