Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Fremtidspop

Først publisert hos Spirit 21.05.12

Purity Ring kles gjerne opp i merkelappen future pop. Det er i grunn forståelig – de lager musikk man uten tvil vil hør mer av i nær fremtid.

Den kanadiske duoen Purity Ring har så langt kun sluppet tre eminente elektro-pop låter på nett. Først ut var den sensuelle synth-fornøyelsen Ungirthed jeg rent forgapte meg i utover senvinteren i fjor. De to påfølgende låtene «Lofticries» og «Belispeak» sto ikke noe tilbake hverken når det gjaldt dansegulvforførelse, skjelmske undertoner eller kyborgaktige sjarme.

Nylig slapp de så sin fjerde låt; «Obedear». Den gjør gjennom de lekreste synth-svev alt hypesnakk til skamme. Og når Megan James søteste stemme møter den mørke roboten er den ganske enkelt skremmende sexy. I de beste eventyrenes betydning av begge deler.

Alle låtene skal for øvrig bli å finne på deres debutlbum Shrines som kommer ut på 4AD 24. juli. Det er noe å glede seg til det!

Slippfest

Sandra Kolstad på Rockefeller

I går kveld var jeg 19 år, og festet med de store gutta.

Rett nok er det bare i Danmark de er virkelig store, foreløbig. Men om det finnes noen rettferdighet i forrykende sceneshow blir de størst både her og der.

Lukas Graham på Rockefeller

Lukas Graham var det danske bidraget da musikkmagasinet Gaffa feiret sin andre utgivelse i Norge med gratiskonserter på Rockefeller.

Disse unge danskene serverte særdeles morsom, funky soul, med pene doser klassisk rock i undertonene. Det hele frekt utført med elskelig sjarme.

Det 40 minutter lange settet, inklusive deres festligste Youtube-hit: “Drunk In The Morning” som ekstranummer, var i knappeste laget – selv for et band som kun har debuten bak seg. Dette er imidlertid låtmateriale som skapt for scenen, de tøffeste gutta, og dånende ungpikehjerter. Det er komboen sin det.

Sandra Kolstad – etter antrekkskifte.

Det er ingen overdrivelse å si det var en overgang da Sandra Kolstad stjernekrigerkledd entra scenen, og gjorde Rockefeller om fra danselokale til klubb. Men kult var det. Og ikke minst; en oppvisning i alldeles vidunderlig kjølig elektro-deilighet.

I tillegg må jeg komplimentere antrekkene som ble tatt av lag for lag, eller også; låt for fine låt. Deriblant både “A Bird Flew By” og “Fire Burn, Blood Flow” – mine to personlige favoritter. Nedenfor følger derimot hennes nye singel; “Right Now” som også var låta som fikk avsluttet nok en for kort opptreden.

På den annen side. Jeg klager ikke på konsertlengden, egentlig. Jeg er derimot meget takknemlig for at det gjøres konserter av dette slaget -gratis.

Etter – festen

Festen er over, og det er helg igjen.

Det jeg trenger da er myk og varm elektronika. Gjerne en sensuell synth-pop sak, med noen flørtende musikalske avstikkere til mer tropiske strøk.

Feks akkurat slik det San Fransisco baserte psych-elektro bandet Lemonade gjør i Neptune. Her med dampende fersk video også.

(via SKoA)

Syndige legeme

Jeg har nettopp latt puffris velte seg i sjokolade, delfiafett og vaniljesukker. Jeg har bare nesten unngått å spise det.

Selv synet av kakene er litt syndig. Nesten på samme deilige 80-talls vis som denne Pretty-Woman-på-syre-videoen fra Brooklynbandet Bear In Heaven.

Her er synth-pop-forførelsen “Sinful Nature”. Nyt!

De vakre dagene derpå

Hilde Marie Kjersem

Det sies at man er mer sensitiv en dagen derpå. Men selv på en dårligere dag ville denne videoen gjort seg sterkt.

“FTS”, som også skal vises på Grimstad Kortfilmfestival, er laget av Therese Økland og er første video sluppet fra jazzvokalist Hilde Marie Kjersems nydelige drømme-popnære album av fjoråret: Let’s Let Go.

Den er filmet på idylliske Sola, og er akkurat som beskrevet i presseskrivet: “Grotesk og vakker, skjør og sterk, rar og fin”. Og det er i grunn låten også.

I Love It!

Noen ganger er det så enkelt:

Ikke fordi jeg fordi fortjener det. Men fordi jeg liker det!

Dermed. Her er vidunderlig enkle elektro-beats eventuelt forstått som staselig euro-disko fra Icona Pop – I love it.

Magi i hverdagen

Først publisert hos Spirit 09.05.12

Øya-aktuelle Here We Go Magic er akkurat så magiske som navnet hentyder.

Tirsdag denne uken slapp Brooklyn-bandet <Here We Go Magic sitt tredje album A Different Ship. Det tidligere solo-prosjektet, nå bandet, til vokalist og låtskriver Luke Tempel, har denne gangen samarbeidet med Nigel Godric, selveste Radioheads produsent. Og det er i grunn ganske hørbart. Uten at det på noe vis låter som hverken kopi eller såkalt lillebror til nevnte band. Derimot er de blitt en bedre utgave av seg selv.

Here We Go Magic gjør nemlig noe så fornøyelig som lett på foten, eksperimentell folkpop, med uvjen vekt på så vel folketonene som poptrinnene. I blant nærmere de seg til og med den skjeggete landeveisrocken, feks på sporet «Make Up Your Mind», der det kun er bakteppet og den sarte vokalen som forteller at magien er søtere enn bassgangen skulle tilsi.

A Differents Ships beste øyeblikk, i hvert fall etter altfor få lyttinger, er for meg likevel singelen «How Do I Know». En smekker låt som slett ikke er så rett-frem-pop som den innstendig forsøker late som. Videoen er for øvrig laget av Sean Pecknold og forteller den kledelig bittersøte historien om en dansende robot som returneres til fabrikken av sin eier.

Se og nyt!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 649 andre følgere